Sammenlikning av to økosystemer
Dette er den første elevundersøkelsen i 3. Klasse på Åssiden Videregående skole. Rapporten er i sammenheng med tur til Haglebu og en sammenlikning av økosystemer i ulike suksesjonsfaser. Økosystemene i denne undersøkelsen er hentet fra fjellet. Undersøkelsen ble utført på turen 19.-20. september.
På turen ble det brukt et kamera for å henvise til stedet vi var.
Områdene som skal sammenliknes er i litt ulike faser i suksesjonen. Det ene området inneholder en myr, med et lite tjern, mens det andre bildet er litt mer i høyden. Her finnes det mer stein og hard masse. Fjellet er i sin sekundærfase, fordi det kan ha vært grantrær eller annet liv på fjellet for ca. 1000 år siden. Denne granskogen har dødd ut, og det har kommet nytt liv frem. Det er i ferd med å vokse frem lyng rundt fjelltoppen. Dette området er over tregrensen. Fjellet har muligens vokst over lang tid. Her finnes det mye torv og lyng. Det har vært vått under høst perioden, og torvet er derfor ganske vått. Om det hadde vært tørrere enn det hva det var hadde det nærmet seg mer en klimaksfase, hvor det kunne vokst trær.Det andre området er litt lavere i høyde enn det første området. Her finner vi en myr, med et lite tjern. Tjernet er i ferd med gro igjen, og er derfor et sted mellom primær og klimaksfase.
Vi sier at dette området er i primærfasen fordi det ikke har vært noe liv her før, og det kan være under utvikling for at nye organismer og dyr kan leve her. Hvis tjernet gror igjen, kan det ha bodd organismer i tjernet som ikke lenger har et hjemsted. Disse vil muligens død, og det vil bli et mer egnet område for andre dyr.Begge områdene har mange felles abiotiske faktorer, som vind, sollys fra himmelen og temperaturen oppe på fjellet. Begge områdene har ganske lik lufttemperatur, og områdene er begge veldig åpne for vindtilførsel. Det eneste som skiller de to områdene er at fjellet er litt mer i høyden. Nedbøren som kommer samler seg ikke på fjelltoppen på samme måte som myra og tjernet gjør. Myra suger til seg den våte væsken og tar mer vare på den enn steinen gjør.
Områdene er veldig åpne og naturgitt for eksempel elg og reinsdyr. Elgen har rikelig tilførsel både på vann fra tjern, som på bildet over, og mat både fra lyng og bær, eller trær under tregrensen.
Om man ser fremover, for eksempel 20 år frem i tid vil muligens tjernet i myra være mer gjengrodd enn hva det er nå. Området vil kanskje være mer tildekt av trær og lyng enn det vil være myr på dette området. Det samme kan skje med fjellet. Det kan ha vært granskog på dette området tidligere, noe som kan utvikle seg mer i den retningen enn tidligere.
Noe av grunnen til at disse områdene ser ut som de gjør kan være fordi det har f.eks vært is her. Noen av dalene på fjellet er veldig V-formet, som kan være et svar på at isen har forsvunnet veldig fort. Årsaken til at myren er som den er kan være fordi det er et område som har oppbevart væske og vann. Vannet har ikke dampet noe pga. den kalde luften på fjellet, og isen som var til stede.
