Dette er et forsøk for å teste jordas drivhuseffekt, i miniversjon. Prosjektet gitt ut på at vi skulle se på hvordan drivhuseffekten foregår, men i to deler. Den andre delen sa at vi skulle se på hvordan havnivået endrer seg når temperaturen blir høyere. . Mengden drivhusgasser i atmosfæren har økt og bare fortsetter å øke. Om vi ikke klarer å redusere denne utviklingen vil det fortsette å en temperaturøkning på jorda som vil påvirke både dyr og mennesker. Dette vil være en stor konsekvens for oss, fordi havnivået stiger. Isen fra polene smelter, og vannstanden blir høyere.
Førsøket trenger en del utstyr for at det skulle gjennomføres, og dette er hva jeg brukte.
Glassplate, plastfolie, to termometre, to like store plastbokser, to isbiter, to steinblokker og vann. Kokeplate og en liten lampe som lyskilde
Drivhuseffekten
Lyset som sendes gjennom glassplaten endres noe ( reduseres ), og det synlige lyset trenger ikke like godt igjennom. Glassplata absorberer noe av det synlige lyset, slik at lyskilden min ikke er så sterk som den ville vært uten.
For å vise hvordan drivhuseffekten fungerer måtte jeg bruke kokeplaten. Når kokeplaten var litt varm , varm nok til at jeg ikke brant meg, tok jeg glassplaten i mellom, for at ikke skulle være like sterk. Mye av den varmen i form av varmestråling, som sendes fra kokeplaten, blir reflektert tilbake i glassplaten min. De to boksene skal illustrere Arktis som befinner seg på den nordlige halvkule, og Antarktis som er på den sørlige halvkule. På Arktis er det ingen landområder, kun bestående av vann og is.
Neste stopp var å legge termometerne i vannet i hver sin boks. Tempen viste like mange grader
(18 ºC) som utgangspunkt. Etter å ha målt utgangspunktstemperaturen, dekket jeg den ene boksen med plastfolie for å se om det ble en forandring. Disse to boksene satte jeg under en lyskilde, som sender ut varmestråling, noe alla sola. Plastfolien skal ha samme effekt som jordas atmosfære har. Den tar inn varme, og holder på den. Resultatet av dette var at det ble en liten temperaturforskjell, men i liten skala. Som ventet ble boksen med plastfolie litt varmere enn den uten. Den viste 22 ºC, mens den uten plastfolie viste kun 20 ºC. Noe av varmestrålingen som sendes inn i boksen reflekteres tilbake i boksen, og det vil ta vare på det. Alt slipper derfor ikke ut.
For å illustrere havnivåets økning bruker jeg to steinblokker og to isklumper som skal legges i boksene. Ved å fylle boksene med vann helt opp til kanten, er det lett å se hvilken av boksene som renner over, under ”drivhuseffekten”. I den ene boksen skulle isbiten ligge ved siden av steinen, og være dekket av vann. I den andre skulle den stå oppå steinen, slik at noe at isbiten stakk over kanten på boksen. Mest sannsynlig vil isen som ligger over vann, som illustrerer Antarktis, gjøre at vannet stiger når den smelter. Den andre boksen illustrerer Arktis, der vil ikke vannet renne over fordi isen allerede ligger i vannet.
Hvis jeg skal trekke en konklusjon ut i fra dette forsøket vil ikke konsekvensen av snøsmeltingen i Arktis være dramatisk, fordi havetnivået vil være det samme. Antarktis er mer utsatt, fordi smeltingen fører til høyere vannstand. Selv om isen smelter og det blir en økning i vannstanden på Antarktis, vil det ramme Arktis også, fordi temperaturen i lufta påvirker temperaturen i vannet. Jo høyere varme det er på vannet, jo større tetthet har det. Grensen for lavest tetthet i kaldt vann er 4°C. Havnivået vil dermed øke om temperaturen i luften gjør det samme. Noen land vil bli rammet av dette, som for eksempel Nederland, Venezia eller Danmark. Disse har lite fjell, noe som gjør det lett for vannet å trenge over store områder.