Stamcelleforskning - Barnløshet

Forskningen og bruken av stamceller er blitt et omdiskutert tema i dag. Mange mener det er feil måte å bruke forskningen på, ettersom stamcelleforskningen går på bekostning av menneskeliv. Så hva må en egentlig gjøre, når forskningen utgjør et stort dilemma. Et menneskeliv mistet i forskning kan føre til mange helbredede og reddet menneskeliv i fremtiden. Diskusjonene er i høyspenn, samtidig som forskningen holder på.

Hvis medisinske forskere forstår stamcellers natur og lærer å styre og bruke dem, kan de i prinsippet lage alle typer celler og bruke dem i behandling av pasienter. Pasienter med skadet brusk i ledd kan for eksempel få laget nye ledd- overflater med brusk. Man prøver også å lage nye organer og kroppsdeler, som hud og beinbiter, med stamceller. Slik kan vi få mulighet til å behandle sykdommer og tilstander som det i dag ikke finnes behandlingsmetoder for, eller sykdommer der vi bare kan tilby begrenset behandling eller lindring av smerter og symptomer. Men det er viktig å være klar over at veien fra forskningslaboratoriene til behandling av pasienter er lang og vanskelig.

Stamceller kan i fremtiden kurrere ulike sykdommer forhåpentligvis. Sykdommer som Alzheimer og Parkinsons sykdom, er to alvorlige sykdommer som med stamcelleforskning kanskje kan helbredes. Forståelse av stamceller har også vist seg å være viktig for å forstå hvordan kreft utvikler seg. Stamceller er viktig for utvikling av kreft, og det er vesentlig å forstå hvordan man skal ta knekken på dem dersom man skal kurere kreft og ikke bare behandle kreftsvulster. Dersom man behandler kreft med stråling eller lege- midler, kan det være at stamcellene overlever og sørger for at kreften kommer tilbake.

Hva blir de etiske dilemmaene i forskningen? Er det riktig at menneskeliv skal ofres for å kunne drive forskningen videre, men at i det lange løp vil ”lønne” seg?
Og hva med dyrene, er det riktig at legemidler skal testes ut på de før det blir brukt på oss mennesker? Med tanke på barnløshet er det mange som ser en utvei i å fortsette stamcelleforskning, men hvor lang tid kan det ta før denne forskningen er i mål?